Brev fra Deception Island

”…vi er alle friske og raske – naar undtages Skulkesyge” – men den grasserer desværre slemt blant rampen her nede.”

Fangstsesongen 1910/11
Ovenstående sitat er hentet fra arkivet til A/S Hektor. Rapporten fra sesongen 1910/11 på Deception Island, Syd Shetland, er å finne i et av fire brev sendt fra Hans Krogh-Hansen, bestyrer om bord på kokeriet Ronald, til hvalfangstselskapet Hektors disponent Finn Bugge i Tønsberg. Den personlige tonen i korrespondansen vitner om et fortrolig forhold til disponenten. Etter endt fangstsesong i 1911 gikk Krogh-Hansen inn som kompanjong og medeier av firmaet N. Bugge.

Fire brev fra Deception Island sesongen 1910-1911.

Bestyrer H. Krogh-Hansens fire brev til selskapets disponent F. Bugge i Tønsberg (1910-11) gir et spennende innblikk i etableringen av den norske hvalfangsten på Syd Shetland.

Førstehåndsberetning
Brevene Hans Krogh-Hansen skrev er en fantastisk førstehåndberetning fra etableringen av hvalfangsten på Deception. Da Krogh-Hansen i 1910 ble bestyrer på Hektors første fangstekspedisjon, var han 43 år gammel og hadde lang erfaring fra koffardifart, men lite erfaring fra hvalfangst. Slike rapporter kan være subjektive og farget av situasjonen og oppgavene som skal løses, men brevene til Krogh-Hansen gir oss noe i tillegg; han observerer små og store hendelser.

Livet til sjøs
Det første brevet ble sendt fra Cardiff i november 1910, mens brev nummer to er datert godt 14 dager senere fra St. Vincent i Karibien. I disse to brevene fortelles om hendelser under reisen, og om båtens sjødyktighet ”… Ronald er ingen hurtigløber og vil nødig op i over 9 mil i stille og pent vær.” Værforholdene ble kommentert med storm i kanalen, mens maskin kapasiteten og annet tekniske problemer ble beskrevet grundig. Ruten gikk videre til Port Stanley hvor han ”… haaber at møde hvalbaadene i god behold…”

De videre planene for reisen var å avkorte oppholdet i Port Stanley, for så å fortsette sydover når hvalbåtene hadde bunkret. Etter planen skulle Ronald ankomme Stanley 18. eller 19. desember og derved være klar til fangst på feltet omkring første juledag. Det kom til å gå som planlagt, og den 19. desember var Ronald kommet frem i god behold til Stanley. Dette vet vi, fra de neste to brevene som er skrevet henholdsvis i Port Stanley og på Deception Island. Brevene er datert den 19. desember og den 20. februar med en tilføyelse 6. mars.

Fangst, problemer og planer
Brevene beskriver en tidsperiode på 2 ½ måned, og gir oss en detaljert beskrivelse av fangsten, av sykdom og ulykker blant mannskapet, og tar opp ulike tekniske problemer med fangstutstyret og utrustning. Et annet interessant aspekt som brevene fremstiller, er strategier og planer for neste års fangstvirksomhet.

Etablering på Syd Shetland
Vi er helt i startfasen av hvalfangstepoken på Syd Shetland, og A/S Hektor hadde fått lisens for fangst og rett til å etablere en fabrikk på Deception Island. Øyen er vulkansk og er en av Syd-Shetlandsøyene i Antarktis. Her er gode havneforhold, og opp gjennom årene, har stedet vært benyttet av både selfangere og hvalfangere. Guvernøren på Falklandsøyene var øverste myndighet på stedet, og utstedte blant annet fangstlisenser. De britiske fangstlisenser gjaldt for ett år for fangst ved Syd Shetland og Syd Orkney for kokeri og to hvalbåter. Som det fremgår av brevet, søkte selskapet i etterkant om tillatelse for en tredje hvalbåt.

Fangstlisens
Guvernøren var en viktig kontakt for bestyrer Krogh-Hansen. Han forteller at guvernøren nettopp hadde vent tilbake fra en ferietur i England, og derfor var ”deropp” under lisensforhandlingene for den siste hvalbåten. Videre beskriver han hvordan guvernøren med frue og ” en del andre herrer har været om bord og beseet sig”…guvernøren er en hyggelig mand som interesser sig for hvalfangst. Jeg har faaet licensdokumenterne udleveret her. For Falklands vedkommende er man forpliktet at nyttiggjøre hele hvalen….” Krogh-Hansen foreslår at det ble søkt om lisens for neste fangstsesong, og etter å ha drøftet situasjonen med guvernøren, trodde han dette ville være uproblematisk, og at ”saken kan betraktes som i orden.” Videre beskrev han hvilke vilkår som var knyttet til å få konsesjon for landstasjon på Syd Georgia. Han runder av med ”Jeg følte meg lidt fore med hensyn til aktietegning hos guvernøren, men kunde ikke komme noget nærmere ind herpaa. Andre folk har jeg ikke havt anledning til at treffe videre paa denne korte visit.” For allerede neste dag kl. fire gikk kokeriet og hvalbåtene mot feltet.

På feltet
Tre dager senere, rundt midnatt på lillejuleaften, kom ekspedisjonen frem til Deception Bay. Alt neste dag fikk man hval og hadde ”første koker paa” juleaften. Kokeriet lå i Deception under hele fangstperioden og hadde ”et godt og jevnt fiske”, med kun kortvarige stopp i produksjonen. Vi får oppgitt antallet på fanget hval, og beregning av produksjonen. I tillegg får vi vite hvilke andre kokerier og hvalbåter som var på feltet, og hvordan fangsten utviklet seg hos ”konkurrentene”. De andre kokeriene var blant annet i Belgicastredet, og han skriver ”Her er nu 19 fangstbaader saa det tager haardt paa hvalbestanden, men mit indtryk er at man endnu i nogle aar kan gjøre sig haab om at kunne faa 10 a 12000 fad aarlig.”

Fordi tilgangen på hval var stabil lå Ronald i Deception Bay hele sesongen. Hvalbåtene forsynte kokeriet, og bestyreren hadde flere turer ut på feltet. I beskrivelsen videre får vi innblikk i en dødsulykke utløst av issforholdene, og at været var ”…riktig surt, taage og snetykke har vi ret som det er, dertil meget vind, saa vi har ikke havt andet af sommeren end lyset. Alt er bedækket med sne og is og isbræer er overalt”.

Ved god helse
Han forteller videre at det dog var isfritt på Deception, og fordi øya var vulkansk var det varmt på spesielle områder i sjøen og gikk man på land og gravde ”lidt ned i bakken er der strax temmelig varmt.” Det er i den sammenhengen han forteller at helsetilstanden er god og forkjølelse blant mannskapet hører til sjeldenhetene – om en da ser bort fra ”skulkesyken”. I et avsluttende avsnitt redegjør Krogh-Hansen for hvilke tiltak som må sette i verk for å kunne utruste optimalt til en ny fangstsesong og han avslutter med ”Alt står bra til om bord.” Etter lossing i Glasgow ankom Ronald, Tønsberg juni 1911.

Bestyrer H. Krogh-Hansens brev fra Syd-Georgia til disponent F. Bugge i Tønsberg.

Spennende kilder
Ved å bruke andre kildegrupper i arkivet får vi mulighet for å følge den videre utviklingen i selskapet. Serier med korrespondanse, bestillinger og regnskap vil til sammen kunne supplere og utdype ulike aspekter av selskapets virksomhet. Arkivet er under ordning og vil etter hvert bli tilgjengelig for publikum på Vestfoldsarkivets lesesal.

Skrevet av Lone Kirchhoff

Forrige innlegg:ARKIV - HVA & HVORFOR Neste innlegg:Thor Heyerdahl videregående skole