MYE MER ENN HARDINGFELE

Selv om folkemusikk bedrives av en smal gruppe, er historien rundt sjangeren rik – også her i Vestfold. Reidar Ottesen har nå samlet historien mellom to permer.

En kvinne og to menn snakker sammen og ser på gammelt lydutstyr i et teknisk rom.

SAMARBEID: Rådgiver i Vestfoldarkivet, Ann Tove Manshaus (f.v.), IKT-ansvarlig Jon Anders Røise og Reidar Ottesen har jobbet sammen i mange år med stoffet om folkemusikken i Vestfold. FOTO: Hanne Bergby Olsen

For snart 40 år siden begynte Reidar Ottesens reise i folkemusikken. Han hadde spilt gitar siden han var guttunge, men da han ble eldre og fikk familie begynte han og kona med gammeldans. Der ble han kjent med folkemusikk, og resten er historie. Men nettopp denne historien skal vi ta en nærmere titt på.

Ekte spellemenn

Etter hvert ble Ottesen kjent med Svein Akerholt, og litt senere Øystein Gjerde. I 1981 dannet trioen Sandar Spellemenn, som skulle bli en revolusjon innen folkemusikk i Vestfold.

– Vi jobbet med folkemusikken og springdansen, spesielt for Vestfold. I 1992 hadde vi kommet til en slags veis ende. Da hadde jeg vært flere ganger i Trondheim, i Rådet for folkemusikk og folkedans. Der jobbet jeg spesielt med springdansen og takten i folkemusikken, forteller Ottesen.

Sandar Spellemenn samlet inn materiale om den folkekjære musikken, og fikk etter hvert kontakt med Vestfoldarkivet i forbindelse med bevaring av stoffet de satt på.

– Øystein var veldig flink til å plukke opp de gamle dansene. Han fant frem til de gamle spellemennene, blant andre Kalleberg. Det finnes nok rundt 800 danser etter ham, han skrev hele tiden, forklarer Ottesen.

Bevares for fremtiden

Mye av materialet består av lydsamlinger, som senere har blitt digitalisert hos Vestfoldarkivet.

– Vi jobber med å formidle den på nett. Det var et betydelig arbeid de gjorde på 1980-tallet med å samle det inn. Dette er arkivmateriale som blir bevart for ettertiden, sier rådgiver i Vestfoldarkivet, Ann Tove Manshaus, og legger til:

– Det samarbeidet vi har er fantastisk. Det er viktig for oss som arkivinstitusjon å ta vare på denne delen av historien. Det skal videreformidles til unge i dag.

Da Øystein Gjerde døde i 1993, tok Akerholt over som leder for Sandar Spellemenn. Den gjenlevende duoen fortsatte arbeidet, og for fem år siden bestemte de seg for å gjøre noe med alt materialet som lå usikret rundt i private hjem og bygdelag.

– Da begynte vi å samle inn restene av det vi fant. Vi fant blant annet to gamle, originalskrevne notebøker fra 1818 og 1820. Det er ganske unikt. Det finnes i Vestfoldarkivet nå, sier Ottesen.

BOK: Ottesens bok om Folkemusikken i Vestfold lanseres 28.11.18.

Ble til bok

Ut ifra det gamle materialet de to samlet inn, begynte Ottesen å skrive på en bok.

– Det er den første boken jeg gir ut. Jeg håper ikke folk blir skuffet, jeg har jo litt sommerfugler i magen, forteller han, og fortsetter:

– Det ble en veldig utlevering av meg selv. Jeg måtte ha noe å illustrere boken med, så jeg måtte bruke av materialet jeg hadde selv. Det er nemlig vanskelig å finne bilder av spellemenn fra 1800-tallet.

I boken Folkemusikken i Vestfold forteller han om hvordan de har jobbet med å samle inn materiale. Han presenterer også flere gamle spellemenn, deriblant en som var født så tidlig som på 1700-tallet.

Manshaus er også veldig spent på den kommende boken, som lanseres 28. november kl. 18.00 på Sandefjords bibliotek.

– Vi gleder oss til boken kommer, for det blir et viktig supplement til samlingen. Reidar har vært veldig behjelpelig med samarbeid. Han har blant annet skrevet tekster for nettsidene om dette temaet.

Med boken håper Ottesen å ta knekken på noen myter rundt folkemusikk.

– Det med interessen for folkemusikk i Vestfold er ganske vittig. Flere andre fylker har det liggende i røttene, men sånn er det ikke her. Det kom en reporter hit for mange år tilbake, som skulle skrive litt om folkemusikk i Vestfold. Da fikk han til svar at vi ikke hadde folkemusikk her, fordi det ikke var noen som spilte hardingfele. Så galt kan det bli, avslutter han.

Tekst og foto: Hanne Bergby Olsen, Vestfoldmuseene. 

To menn sitter og snakker sammen i et rom med teknisk lydutstyr

DIGITAL: Jon Anders Røise (f.v.) har sørget for å digitalisere materialet Reidar Ottesen har levert fra seg i Hinderveien. FOTO: Hanne Bergby Olsen

Forrige innlegg:FINN DIN SLEKTNING - SLEKTSHISTORISK TEMAKVELD